Fjala e ndjenja me e bukur,
ne te perditeshmen jeten tone.
Ze I brendshem qe buron si lum.
Fuqi shtyse,mendore,krijuese,vepruese.
Nuk ka shpirt njerezor,
vetem se ecen e qendron ne dy kembe.
Nuk ka shpirt njerezor,
vetem se flet, ha e pi,pse ke goje.
Eshte bote me vete e brendeshme .
Bota mendore me vetite psiqike.
Teresia e ndjenjave vetedija,ndergjegja.
Ku formohet shpirti I paster,apo I varfer mos qoft.
Shprehet ne sy, kur te shikojne.
Embel kur buzeqesh,si diell rrezaton.
Helm,kur vranet bubullimat gjemojne.
Shprehet me fjale te gezon, apo te lendon.
Eh.. sikur shpirti, te ishte diell ne qiell mbi re.
Do ti largonte rete,e lotet e njerezimit do ti thante.
Vetem drite e ngrohtesi do shperndante.
Planetin toke ,njerezia per vete do e shrytezonte.
Nuk jane njerez, te lindurit pa shpirt,ne kete bote
Qe sundojne pameshire,per qellimet e veta.
Marrin jete njerezish,gllaberojne pasurite.
As zot e perendi nuk ka force, te marre hak mbi to.
Nuk do te kishte shkaterrime e bombardime.
Nuk do kishte ligesi , vuajtje, lot e mjerim.
Vetem buzeqeshje e dashuri,si diell do shkelqente.
Ndjesia me e bukur,e embel ne shpirt te njeriut.
