ATEHERE….
Mos me prek ,me lendon si plagen kur ze kore,
Qe po ta ngacmosh njejtë dhemb si ne fillim,
As me keqardhje mos me shiko,
Une jam vete brenga e shpirtit tim.
Mos me fal, lerme te mbys kete makth qe mbyt,
Lerme te paguaj taksen e shpirtit si nje I vdekur,
Tjeter shpirt s’do ti blija Zotit,
Po do ti jap jete ,shpirtit tim te mekur.
As doren mos ma zgjat, s’ka dobi,
Batakut ku me ngecen kembet, do te ngrihem ,
Atehere do te ndjesh se jam sheruar,
E rrugeve te bardha serisht une do te shihem.
S’do shohesh me ne syte e mi trishtimin,
Vetem shpirtit do mbetet strukur gjithmone ,
Nje psheretime si shenje te nje gezhoje,
Qe hera heres te kujton.
Atehere me ke shpetuar ,atehere t’falenderoj ,
Do t’e me njohesh tiparet, ato te njejtat mbeten,
Kur te jem ajo pema e çelur me zogj,
Ti do te me gjesh mua, kur te gjej une veten.
