Ika dhe koken se ktheva pas,
mos te shikoje ti lotin tim,
dallget e shkumezuara te shpirtit,
mallin e kthyer ne zemerim.
Ika kur ndjeva klithmen e zemres,
te me therriste si e marrosur,
i mblodha copezat nje nga nje,
te shpirtit tim, shpirt i plagosur.
Nuk qaj per ty, jo…mos u gezo,
per kohen e vdekur si ndjenjat e tua,
se treni i jetes nuk kthehet pas,
vagonat do mbushen edhe pa mua.
Ika se ti ishe larguar,
ishe ne krahet e tjeterkujt,
sa here te kisha thene djalosh?
Loder nuk behem une e askujt!
