Pa faj
E vdekur per se gjalli
tretur e mbuluar nga malli
te lidhura kembe e duar
edhe pse pa faj e denur
E shikoj diellin ne dritare
zbukuruar fusha e male
sythat pemet i kan mbledhur
burbuqet filluar per te celur
Nje merak ne shpirt m,ka ngelur
mbi bare te njom te kisha shkelur
ashtu zbathur pa corape
ti hidhja edhe njeher ato cape
Ne ballkon dale dhe rri
dua ta shikoj ate bukuri
dhe pse kembet nuk me mbajne
prape dua ta shikoj dynjane
Me kujtohet vendi im
Atje lart ne ato male
buze verces une jam rritur
nen hijen e atyre lisave
kam qeshur e gjumin kam fjetur
Her bilbilat kengen merrnin
tek shullaja per karshi
thellezat vallen rrembenin
e gjith bota i kishte zili
Si sorkadhet ne lendin
mbushur era manushaqe
vashat tona vetetin
kuqalon dhe ajo faqe
Ato burime si kristali
qe burojne pa mbarim
per nje cast zemra me ndali
kur kujtoj une vendin tim
Enderroj
Enderroj edhe une si cdo njeri
mbase nje dite ndodh mrekulli
enderroj gjera qofte dhe pa kuptim
mbase enderrat marrin nje rrugetim
Enderroj sikur gjerat te jene te bukura
ashtu si lendinat mbushur me flutura
enderroj edhe si nje zoge shtegetare
sa e bukur jeta kur je enderrimtare
Edhe kur nga enderrat filloj zgjohem
e shof se nga ato vec po lendohem
se dhe enderrat nuk te len ti shijosh
vendin lakmitareve do tu leshosh
