Lumi perkarshi
I thare dhe i vetmuar
Nuk ka me vizitore
Te gjithe e kane harruar
Rosat pende bardha
Vijne rrallehere
Bora i krekoset
Bregut tash te mjere
S’ka zera femijesh
Zogjte ne arrati
Dimer i ashper dimer
Me qiellin e zi
Fshati atje tutje
Ngriu dhe kete here
Njerezit veshur lecka
Oh c’tabllo e mjere
Drure kerkon soba
Femijet buke duan
Jeta me njerun
Fate kurvash luan
Vetem ne varreza
Nuk ankohen dot
Te vdekurit s’flasin
Dhe nuk ndjejne te ftohte
Ndoshta kur pranvera
Te vije e te lulzoje
Kete jete te mjere
Pak ta meshiroje
